JULAFTEN!

23 grader. Palmer og strålende sol. Det er lite som minner om jul når man ser ut vinduet. Derfor holder vi oss inne i huset som vi har proppet full av fargerike lyslenker, julenisser og alver, et overpyntet plastjuletre vi fant i garasjen, julekuler i alle størrelser, papirsnø, store røde sløyfer, juleduftlys, masse små juletrær, hjemmelagde pepperkaker, peppermyntesnop, brune pinner, oreokuler og karameller.

I skrivende stund holder pinnekjøttlukten på å bre seg utover huset og Tre Nøtter til Askepott spiller i bakgrunnen. Julestemningen som jeg var så redd for skulle svikte meg i år, er her så absolutt! Etter noen timer med tv-titting, siste liten gavepakking, er det på tide med julegrøt. Grøt med mandel i. Til tross for at dette har vært en tradisjon siden før jeg ble født, har jeg aldri fått mandelen. Noensinne! Her i huset er det ingen juksing, og selv om jeg i teorien skulle ha fått mandelen hvert sjette år (og før småbrødrene mine var store nok, hvert fjerde), har jeg fortsatt til gode å kjenne hvordan det føles å få pakke opp pakken på midten av bordet... Etter grøten pynter vi oss og går i kirken. I år skal vi til den norske Sjømannskirken i LA hvor jeg også skal synge. Så er det pinnekjøtt og riskrem før pakker og julekaker. Og kanskje nissen kommer??

Ønsker dere alle en God Jul!<3


 

F Ø R :

 

E T T E R :



 

Konkurranseskolen

Det har vært en kjekk, innholdsrik og spennende høst. Men også ganske tøff. Først og fremst har det vært krevende å tilpasse seg systemet på skolen og de kravene som stilles. I tillegg har jeg vært I Norge 6 ganger siden august... Jeg har derfor ikke fått fulgt opp bloggen min slik jeg hadde planlagt. Men jeg begynner å føle at jeg får hodet over vannet og er klar for å prøve igjen. Jeg har nemlig veldig mye å fortelle!

To måneder inn i skoleåret, men det føles fortsatt som om det akkurat har begynt. Alt går i ett. Skolen starter 06.40 (!!) og slutter 14.35. Jeg drar direkte fra skolen til Mathnasium, en egen matteskole jeg skal gå på i noen måneder. Her jobber jeg intensivt med matte i en og en halv time for å komme opp fra norsk nivå til mattenivået her. Vanligvis kommer jeg hjem rundt kl 5. Da er det middag før lekser og en varierende mengde søvn før vekkerklokken ringer 05:45 morgenen etter. Helgene går også med til å jobbe med lekser og reise hjem til Norge for å gjøre konserter. Jeg går på en skole med veldig høyt akademisk nivå. Her er kravene mye høyere enn jeg er vant til fra Norge. Mer intensive timer, ingen friminutt, mer lekser osv.

Min første time er English 3 Honors. Her analyserer vi dikt, finner litterære virkemidler, holder presentasjoner og skriver stiler. Det er med andre ord det samme som faget «norsk», bare på engelsk. En annen forskjell fra sånn jeg er vant til å ha «norsk» er mengden jobb og innleveringer. Hver time blir det gitt poeng etter hvor aktiv man er. I løpet av denne timen er det også minst én annen vurdering med karakter. Når du setter deg ned får du nemlig dagens oppgave. Det kan være å skrive en stil om teksten du måtte lese analysere i lekse eller analysere og vurdere din egen tekst du hadde i lekse å skrive. Det kan være at du får et dikt foran deg hvor du skal finne skjulte meninger, litterære virkemidler, hvorfor disse virkemidlene er brukt og knytte det opp mot temaet, hvem diktet er skrevet til, hvilke hendelser i livet til forfatteren som kan a inspirert han/henne til å skrive dette diktet, hvem som er publikum og hvilket perspektiv forfatteren har valgt og hvorfor.

Det kan være at du må holde en helt uforberedt presentasjon for klassen om noe du skulle ha lært, hvor læreren ringer i en bjelle hver gang du sier noe helt korrekt og om bjellen uteblir må du avbryte og sette deg ned på stolen. 5 ring gir karakteren A, 4 ring gir B, 3 ring gir C, og om du får 2 eller mindre har du «failet" oppgaven. De fleste får A eller B. En del får C og ca 2-3 failer. Det er forskjellig hver time hvem som failer og hvem som står. Alle gjør sitt aller beste hver gang. Leksene leveres inn for karaktersetting i begynnelsen av hver time. Typiske lekser er å skrive stiler og analysere dikt. Læreren sørger også for at det i tillegg til de vanlige leksene alltid er større innleveringer å jobbe på. Vi har for eksempel en som er frist på nyttårsaften. Med jevne mellomrom blir «aktiv-i-timen poengene» gjort om til karakterer og satt opp i en liste bak i klasserommet sammen med alle andre karakterer denne perioden (lekser, prøver og vurderingene i timene). På listen står alle elevene i klassen foran karakterene deres og en samlet karakter. De 10 beste står i tillegg til den vanlige listen på en egen liste i for å holde konkurranseinstinktet oppe. Slik henger listene bak i klasserommet helt til den oppdateres igjen og alle elevene strømmer til for å se hvor de ligger i forhold til hverandre. Kan ikke helt se for meg at dette hadde fungert i Norge...

I morgen er det Thanksgiving, og ikke minst, jeg blir 16 år! Tror det blir en super dag. På Fredag er det siste tur til Norge på leeenge, har planer om å skrive et nytt blogginnlegg på flyet :)

 

FØRSTE DAG PÅ HIGH SCHOOL

07:00 satt jeg spent og klar i bilen på vei til min første dag på Beckman High School. Køen inn til skolen begynte 4 lyskryss før, ikke så rart når alle skal droppe av ungen sin til samme tid (ingen går eller tar buss til skolen).

Beckman High er en enorm skole med nesten 3000 (!) elever! Du kan bare tenke deg kaoset når alle skal inn portene samtidig og alle skal finne vennene sine. Alle skal finne ut hvor de har sin første klasse og alle skal finne klasserommene sine. Alle skal sammenligne timeplanene sine og hilse på alle de hadde klasser med i fjor. Dessuten er 800 forvirrede ?freshmen? (helt nye), og det de skal bare prøve å finne ut hva i all verden de skal gjøre. Joda. Jeg var forvirret da jeg endelig fant stolen min i den første timen. Læreren fikk akkurat introdusert seg selv og hva vi skulle lære dette året før klokken ringte og alle løp mot døren. Fast bestemt på å komme så langt som mulig mot sitt neste klasserom før ?strømmen? kom og det var umulig og komme seg noe sted som helst. 5 minutter har vi på å komme oss fra time til time, og det er alt for lite når man er fanget i en alt for trang gang med alt for mye, alt for høye folk, så man verken ser hvor man skal eller hvor man snegler seg mot.

Den største forskjellen (bortsett fra størrelsen) er nok at de ikke har klasser på samme måte. Her er hver mann for ham selv og alle har en unik timeplan tilpasset sitt eget nivå og interesser. Det betyr at i en matteklasse kan det være både 9., 10., 11. og 12. klassinger. Det er mye friere, og man velger selv akkurat hvilke klasser man vil ta. Tro meg, det er MYE å velge mellom. Jeg skal gå mer innpå fagene og valg senere.

Hver lærer har sitt eget klasserom og det er elevene som flytter rundt. Lærerne gjør klasserommene personlige med bilder av familien, plakater av ting som interesserer dem, bannere fra collegene de har gått på, og alle mulige ting som har med faget deres å gjøre. Under timene bruker de en liten bærbar mikrofon som henger rundt halsen for å bli hørt. Ikke det at det er nødvendig for klasserommene er alltid helt knyst...

De tre dagene jeg har vært på skolen har jeg spist lunsj med tre forskjellige gjenger, men det er ingen jeg føler jeg har fått veldig god kontakt med enda. Folk har vært veldig hyggelige og invitert meg til bordene deres (de fleste etablerte gjenger har faste bord), men jeg har ikke ?klikket? med noen. Håper dette endrer seg i løpet av de neste ukene og at jeg vil bli bedre kjent med klassekameratene mine, skolen og systemet.

Kom gjerne med spørsmål og skriv hva du vil jeg skal fortelle om!

(Har hatt mye problemer med å få lastet opp nye blogginnlegg... Håper det blir bedre fremover:)

 

 



 

THE LAST BOOKSTORE

Bøker fra gulv til tak. En vegg hvor de er sortert etter farge og bokryggene sammen lager regnbuen. En tunnel laget av bøker. Et rom fylt med bøker sjeldnere enn sorte svaner. En vegg med kunst og bilder laget av bokomslag. Et tak fylt med papirruller og åpne bøker. En bokbutikk fylt til randen. Et hjem. Et paradis. Et sted fylt med kunnskap og fantasi. Kreativitet og kunst. Informasjon og glede. The Last Bookstore. Et enormt lokale i en ærverdig, gammel bygning i sentrum av LA. Sotete vinduer med gamle plakater og en utvisket butikklogo som på ingen måte hinter til herlighetene skjult på innsiden.

Okey? Kanskje liiitt ?over the top?. Men jeg elsker bøker og jeg likte meg veldig godt der!:)











 

GRAND CENTRAL MARKET

Etter å ha vært her en måned uten å besøke downtown LA, fant vi ut at det nå var på tide! Vi ventet til litt ut på formiddagen (for å unngå kø) før vi reiste inn til første stopp - Grand Central Market. En stor hall fylt med digg street food? og folk selvfølgelig. Uansett hvor du drar i dette landet er det alltid masse folk som skal akkurat det samme. Køene forran noen av bodene sto forbi tre-fire av restaurantene bortover den ene veien, slik at de allerede trange passasjene mellom bodene/restaurantene ble enda trangere. Derfor ble det til at vi liksom fulgte strømmen og endte opp på restaurantene med halvlang kø (de med lite kø kan ikke være blant de beste og de lengste køene orket vi ikke stå i). Litt thai og meksikansk var i alle fall ikke feil, og alle var godt fornøyde og mette da vi igjen fant oss selv i kaoset. Denne gangen på leting etter dessert. Vi gikk ikke langt før vi fant en isbod med akkurat så lang kø at vi tenkte det var verdt å vente. Som på alle andre issteder får en smake så mange is man føler man trenger for å finne sin smak. Jeg smakte én. Det var nok til å viske ut en hver tvil om at sea salt caramel coockie var min match. Blant de beste isene jeg har smakt i mitt liv (Det er for øvrig en lakris is og en blåbær is som jeg fortsatt drømmer om). De andre fant sin lykke i chocolate peanut butter og coconut almond crunch og vi er alle enige om at denne isen alene er grunn nok til flere turer hit. Vi besøkte også The Last Book Store og flere andre kule steder, mer om det i neste innlegg :)







 

SUMMER CAMP

Mandag morning kl.09:30 kjørte den gule skolebussen ut av parkeringsplassen ved Newport Church med kurs mot Forest Home, hvor bussens passasjerer skulle tilbringe de neste 3 dagene. På denne bussen satt vi, Olivia, Cornelius, meg. Og masse fremmede. Selvfølgelig var vi litt nervøse. Vi visste ikke hva vi gikk til. Hvem vi gikk dit med. Eller hvordan vi ville komme tilbake. Ville jeg fortsatt sitte med Olivia og snakke om forventninger på norsk? Eller med en ny venn og snakke om minner på engelsk? Forest Home viste seg å være et nydelig leirsted. Hvit strand mot en rolig innsjø med trehytter i en halvsirkel rundt. Volleyballbane og basketballbane, spillrom, hang-out-rom, café, mudpit, en heftig zipline og klatrepark.

Så fort vi kom opp ble gruppen med leirdeltagere ble delt inn i to. Hvit (legend) og Svart (wild). Alle vi tre kom i tribe wild (svart). Olivia og jeg havnet i hytten: High school girls black. Gjennom hele campen var det konkurranser mellom tribene for å vinne poeng. Eksempler på konkurransene er amerikansk fotball i ?mudpitten?, eggkasting og rapbattle. Om kveldene var det marshmallowsgrilling og smore´s-spising rundt leirbålet på stranden. Det var utrolig koselig! Den siste kvelden hadde vi en spontan sangbattle ala Pitch Perfect med temaer som popkjærlighet, country, disney og 80-tallet. Det er mitt beste minnet fra hele campen! Jeg fikk masse nye venner og gode minner! Summer Camp svarte til forventningene!

 

(Det var ikke nett eller dekning på leiren. Det er grunnen til at jeg ikke har lagt ut noe på en stund. Jeg har ikke bildene enda, men legger ut ett eget innlegg med bildene når jeg får dem)

TUSEN TAKK BRANNMENN

1,5 time etter skjema medførte litt dårlig stemning i morges. Målet for dagen var San Luis Obispo omtrent 4 timer i retning LA. I Monterey (etter ca 1,5 time) hadde de en stor lekeplass som vi stoppet på. Når vi kom ut av bilen luktet det rart. Brent på en måte. I tillegg var det som om solen ikke kom helt gjennom skyene. Det var unaturlig disig.

Neste stopp var i «Pepperkakebyen» Carmel by the Sea, en veldig koselig by med mange skjønne butikker og spesielt hyggelige mennesker. En av dem gav oss forklaringen på lukten vi hadde kjent tidligere i nabobyen. Det var en ny stor skogbrann i California, så omfattende at det hadde blitt erklært nasjonal katastrofe. Tre av butikkdamens venner hadde mistet husene sine de siste dagene, og hun viste bilder av kjæresten sin (med gassmaske), som sammen med masse brannmenn, kjempet for å redde gården sin fra brannen akkurat mens vi snakket med henne. Hun var tydelig preget av dette. Damen i butikken anbefalte oss å dra videre så raskt som mulig fordi det var snakk om at Highway 1 kom til å bli stengt på grunn av brannen. Vi løp til bilen og forlot Carmel by the Sea før vi egentlig var ferdige der. 
Langs veien videre sørover så vi mange som hadde hengt opp plakater med støtte til brannmennene som sloss mot flammene. Overalt kunne man lese ting som: «Go firefighters!, «Thank you, firefighters!» og «We love you firefighters!». Jeg må si at jeg både er imponert over den direkte måten helt vanlige mennesker heier frem brannmennene på, hvordan de på en enkel måte oppmuntrer dem på og samtidig viser respekt for den jobben de gjør. Det var tydelig at myndighetene holdt på å etablere store samlingsplasser for brannmenn og utstyr langs High Way 1. Vi så dessuten TV-stasjoner som holdt på å lage reportasjer om brannen, og akkurat nå (på hotellrommet i San Luis Obispo) ser jeg reportasjen som ble laget mens vi kjørte forbi.











 

FOTOKUNST

Vi er generelt ikke en "museumfamilie", men alle koste seg på SFMOMA i dag. MOMA er et museum for moderne kunst og her finner du alt fra flyvende basketballer i en glassboks til abstrakte skulpturer, voksdukker og videokunst. Vi hadde det spesielt gøy med å ta bilder med utstillingene:) 

 



















 

OM FJELLØVEN ANGRIPER, KJEMP I MOT

Vi er på roadtrip på vei til San Francisco! I dag var vi i Yosemite, kanskje USA´s mest kjente nasjonalpark. Folk kommer fra hele USA (og verden) for å se den ?fantastiske? naturen. Det var absolutt flott, men alt blekner litt i forhold til Norge. Fargene er liksom utvasket og mindre skarpe. Det mest spesielle for oss var egentlig den manglende tregrensen. Den ene toppen vi gikk opp på var 2470 m.o.h (én meter høyere enn Galdhøpiggen), og det vokste trær helt opp mot toppen!



 







 

Vi hadde lest på forhånd at det er masse bjørn der, men det nærmeste vi kom å se dem var alle tegningene på ?Ikke la bjørnen spise maten din?-skiltene. Et annet vanlig dyr i området er fjelløver. Disse ble man også advart mot på forskjellig vis. Blant annet sto det i brosjyren man fikk med inngangsbillettene, instrukser på hva man skal gjøre om man møter en fjelløve:
Plukk opp barna, så de ikke ser ut som lette bytter
Rop, beveg deg, lag mye lyd
Kast steiner
Og helt nederst sto det:
Om fjelløven angriper, kjemp i mot.

Fersk nitrogen-IS

Jeg har allerede hatt mange fine matopplevelser, men den jeg nettopp hadde synes jeg fortjener en egen post. Vi tenkte vi skulle teste ut et nytt is-sted, og jeg søkte litt på nettet etter gode steder i nærheten. Jeg så bilder av denne isen og én time senere sto vi der med isen i hånden! Den så enda flottere ut i virkeligheten. Det var masse spennende smaker, men smaksprøver var ikke tilgjengelig ettersom isen ble lagd fersk til hver enkelt bestilling. 5 nitrogen-ismaskiner sto på rekke og rad, og et lag med frostrøyk lå som et teppe over butikken. Vi bestilte tre forskjellige for å dele: en s´mores (sjokolade, kjeks og marshmallows), en salt karamell crunch og en earl grey lavendel tea med honning... Den siste smakte veldig annerledes og var helt fantastisk! Den vanlige kjeksen var byttet ut med noe de kalte puffle. Den var varm og smakte mer enn vanlig kjeks. Jeg skal definitivt tilbake hit å prøve nye smaker. Må jo smake bestselgerne H2O Rose (ja, blomsten rose) og melk+frokostblanding en gang:)

 











 

FRITERT OREO OG GRISELØP

Amerikansk tivoli var en ny opplevelse. Der norsk tivoli slutter, har det amerikanske så vidt begynt. Det er ikke bare ?rides? som er greien her. Nei, det gigantiske området er fylt til randen av attraksjoner, konkurranser (for eksempel cupcake eating contest), show (som trylling, hypnotisering og akrobatikk), dyr (gjerne blant verdens største eller minste av sitt slag) og uendelig mange matboder og folk. Herlighet så mye folk og matboder! Rekker opp og ned av boder som nesten alle kan deles inn i tre kategorier. Fritert godteri/snacks (for eksempel friterte Oreokjeks, Snickers, vannmelon og agurk), fritert dessert (for eksempel fritert ostekake, eller bacon dekket med smeltet sjokolade) og fritert middag i alle mulige og umulige varianter. På de 29 dagene ?The OC Fair? (tivoliet vi besøkte) er åpent, er det 1,3 millioner mennesker innom! Området er så stort at det går en fireseters stolheis (ja, akkurat sånn som på skisentre) fra den ene siden til den andre! Og etter 1 måned så pakker de alt sammen ned igjen og drar videre til neste county...

 

 

Pølse dyppet i maismel og smør, fritert, dekket med sjokolade og kakepynt på toppen. Anyone?

"Deep fried butter" må vel kunne kalles smør på flesk (eller flesk på smør)

 

 

Crispy cream doughnut - ost - kjøtt - ost - kjøtt - ost - kjøtt - crispy cream doughnut



 

Etter at småbrødrene mine hadde tatt noen karuseller var det klart for lunsj. Jeg fikk smake corn dog for første gang (har bare sett det på film:), og det var egentlig veldig godt. Vi kjøpte også en stor klubbe kjøtt som vi delte alle sammen (mer enn nok mat!). 



 

Så var det tid for ?pig race?. Det er akkurat det det høres ut som: de kler griser opp i uniformer av forskjellige farger, plasserer dem på en bane (med hindre og greier), vedder på hvilken gris som kommer først i mål og sier klar ferdig gå. Grisene løper for livet (de kan faktisk løpe ganske fort) og alle heier som gale på sin favoritt. Veldig morsom og annerledes underholdning.  Om grisene hadde det bra? Ja, det så faktisk ut som de likte det. Og det var stort fokus på dyrevelferd over alt, så jeg velger å tro at de hadde det fint :)

Lucas Skywalker i ferd med å ta innersvingen Sophie Smith. Sloppy Joe og Bob like bak




 

Etter å ha gått rundt der i noen timer, tatt noen ?rides? og smakt forskjellige ting (vi måtte jo prøve fritert Oreokjeks bare for å prøve!), var vi fornøyde og slitne alle sammen. Luktende av fjøs og grill satt vi oss i bilen og kjørte hjem til Tustin Ranch.







Her tester de maten på akkurat det tivoliet vi var på i dag: https://www.youtube.com/watch?v=VsfLM2xP7vY

THE SOUND OF MUSIC

Tracy (naboen over veien) er veldig glad i teater. Så glad i teater at hun har årskort på flere av de største scenene i Orange County. Da hun fikk høre at jeg er veldig glad i musikaler ga hun meg billetter til det neste showet ?Sound of Music?! På to av de beste plassene i Segerstrom Hall satt mamma og meg og så "Sound of Music" med 3.000 andre. Det var et veldig bra stykke, med flott scenografi og kjempeflinke skuespillere. Jeg kjente det krible i kroppen etter å stå der oppe selv, og håper jeg får gjøre en musikal igjen snart! Må kanskje vente med auditions til engelsken min er bra nok til ?en innfødt rolle? (med mindre det er snakk om roller med aksent). Det var i alle fall en flott opplevelse og vi hadde en super kveld!
Mamma studerer programmet



Familien Van Trop



 

PIZZA PARTY

Du vet sånn pizzaovn de har på ekte italienske pizzarestauranter? Vi har en sånn steinovn i hagen! De som eier huset vi har leid er nemlig italienske.

For at vi skulle få lære hvordan denne spesielle ovnen brukes kom eierne og viste oss. Når vi først lagde masse pizza inviterte naboene på en pizzafest i hagen :)


 

Kvelden før bakte vi deigen som skulle heves et helt døgn.

 


4 timer før festen begynte fyrte vi opp i pizzaovnen, den skulle nemlig nå rundt 450 grader før den var klar.

 


 


Pizzaene skulle bare stekes i 60 sekunder!

 


Jeg litt kjent med to jenter som går på skolen jeg skal begynne på.

 



 


Alle fikk lage sine egne pizzaer.

 



 


Og til dessert lagde barna nutellapizza.

 








Det ble en kjempekoselig kveld med god stemning og hyggelige naboer.

BARE FORDI

I dag tenkte jeg ikke over varmen da jeg våknet opp og gikk ut. Jeg tenkte ikke på at jeg var i USA. At jeg ikke var hjemme. Tenkte ikke over at jeg spiste peanutbutter-jelly sandwich til frokost med (president)valgsending i bakgrunnen. Er jeg er i ferd med å bli amerikaner?? 

Det er en fin fase den jeg er i nå. En slags mellomfase mellom "ferie" og "hjemme". Dette stedet føles mer og mer som hjemme og enda savner jeg ikke Norge. Alt er fortsatt nytt og spennende, og jeg lærer mye hver dag. Jeg håper og tror det fortsatt er lenge til alt er sett, gjort og opplevd, og jeg blir mer likegyldig til hverdagen. Til jeg ikke lenger tar meg selv i å sitte å smile ut i luften - bare fordi.



//Poserer foran en amerikansk bil - bare fordi//



 

ESCAPE ROOM

Du er fanget i et rom fylt med gåter og utfordringer. I enden av disse er nøkkelen for å komme deg ut. Du har bare én time på deg. Én time på å løse alle gåtene. Det kalles ?Escape Room? og er en veldig populær aktivitet i familien vår. Det er ofte noe vi gjør i forbindelse med bursdager, og i dag skulle vi markere Cornelius sin bursdag (selv om den var for lenge siden). Alle er med å lete etter ledetrådene og løse gåtene. Vi har gjort det flere ganger i ulike byer og måtte selvfølgelig prøve et av de lokale escape roomene her i Orange County også. Dette er det vanskeligste rommet vi har prøvd hittil! Men etter litt over en time (vi fikk litt ekstra tid) med leting, pusling og tenking fant vi den siste koden og kom oss ut.

Vi avsluttet kvelden på en In-N-Out Burger, en populær hamburgerkjede i USA. Ikke spesielt sunt, men veldig godt?

Ellers har jeg brukt dagen i dag på å komme i orden på rommet mitt:)




 

THE HOOD

Gaten vi bor i er veldig koselig, velstelte hus og hager med basketballkurver og fontener i innkjørslene. Huset ligger i en "gated community", det betyr at det er et inngjerdet område med en bevoktet port ved inngangen. Så når vi skal ha besøk må vi ringe security og si hvem som kommer slik at de kan slippe inn. Det føles veldig trygt, og her inne leker barna i gatene, noe som dessverre er uvanlig i USA.



 

Vi har blitt godt kjent med naboene rett ovenfor oss, Tracy og Paul. Hun kom med kake på døren og inviterte oss til middag omtrent før vi var flyttet inn. Barna er voksne, men hun har en hund som Constantin har blitt veldig glad i.

Tracy inviterte flere naboer til middagen for at vi skulle få bli kjent med flest mulig. Middagen var både hyggelig og utfordrende for jeg er ikke vant til å ha lange samtaler på engelsk. Nå i begynnelsen har jeg mye fokus på hvordan jeg uttrykker meg, korrekt grammatikk og uttale. Prøver å snakke så mye som mulig for å få mengdetrening.



 

Til middagen kom også en familie med fire barn. De har Lauren på 12, Bethany og Davis på 13 og Elizabeth på 14. Som amerikanere flest er de utadvendte og lette å snakke med. Elizabeth skal gå klassen under meg (sophmore) og hun har allerede lært meg mye om hvordan high school fungerer. Interessene hennes er sang og fotball (soccer), og ettersom jeg synger og Olivia elsker fotball var det ikke mangel på ting å snakke om. Bethany danser og har anbefalt forskjellige dansestudioer i nærheten som jeg gleder meg til å utforske. De er veldig skjønne begge to og vi har avtalt å møtes til lunsj i morgen:) Jeg gleder meg!

TA MEG TILBAKE

Når du er liten er alt så enkelt. Det er så lett å gjøre deg overrasket for du har ikke forventninger på samme måte. Du vet ikke hvordan ting fungerer. Du har sett og gjort så lite. Det er så lett å gjøre deg glad. Du har så små perspektiver og forstår ikke konsekvenser. Godteri har ikke "negativ virkning på kroppen", det er bare godt. Å rulle på gresset ødelegger ikke klærne, det er bare gøy. Jeg savner det. Jeg savner å kunne løpe rundt uten at jeg blir sliten. Kunne være rundt folk uten å tenke på hvordan de oppfatter meg. Kunne snakke uten å tenke på om det er det riktige å si. Jeg savner å kunne gjøre ting uten å tenke "hva er egentlig poenget med dette"?. Jeg har mistet det. Mistet øyeblikket. Der jeg før så muligheter ser jeg nå konsekvenser. Jeg har vanskelig for å finne motivasjon. "Hva er poenget med dette"?.

I dag på stranden ble jeg liten igjen. Jeg svømte ut og seilte inn igjen med bølgene. Ikke én gang tenkte jeg "Jeg drar jo bare ut for å dra inn igjen, hva er poenget"?. Jeg hadde det bare veldig gøy. Tenkte ikke på at jeg ødelegger bikinien min eller at jeg etterpå må få ut all sanden av håret. Tenkte ikke på hvordan jeg så ut eller hva andre tenkte om det jeg gjorde. Det er nesten litt klisjé, men jeg følte meg fri på en måte. Bikinien ble stygg og selv etter mye vasking og skrubbing plukker jeg fortsatt sandkorn fra hodebunnen. Men det var verdt det! Jeg håper på flere sånne øyeblikk fremover.







 

5 SMÅ OPPDAGELSER

Nå har vi vært her i en uke. Rommene er fordelt, koffertene er tømt og døgnet er snudd. Likevel føles det fortsatt bare som en ferie. Jeg har begynt å planlegge rommet mitt. Hengt opp bilder og plassert ut tingene mine. Det hjelper litt med å få meg til å innse at dette er permanent. Jeg føler meg utrolig heldig som får muligheten til å oppleve et år i USA.



 

Alt er så spennende at det er lett å glemme resten av verden. Det er som en liten boble. Eller en stor boble, og jeg lurer på om den varer hele året eller bare nå når feriemoduset fortsatt sitter i. Selv om det egentlig ikke skjer så mye, så gjør det likevel det. Hver lille ting er spennende og nytt. 5 nye oppdagelser har gitt en innholdsrik dag selv om oppdagelsene var små.

- Vannflaskene er fullere

- Man handler mer og sjeldnere

- Alt er beige (hus, interiør, kontorer, hoteller, vegger, gulvtepper)

- Man går med sko inne

- Man har helt syke mengder med pålegg i sandwichene sine

NEWPORT BEACH

California er kjent for sine flotte strender, og vi ble ikke skuffet når vi i dag skulle prøve ut stranden i Newport Beach. På vei til stranden måtte vi kjøre gjennom en idyllisk del av byen. Amerikanerne satt utenfor de pastellfargede sommerhusene og drakk morgenkaffe, mens folkene syklet forbi på cruiserne sine eller spaserte rundt med surfebrett under armen. For de som ikke vet det er cruisere sykler med lave seter og høye, brede styrer. 




Alle byer ved kysten i California har en pir, og her i Newport Beach blir den hovedsakelig brukt av fiskere. De sto på rekke og rad bortover hele piren, med bøtter fulle av fisk. 

Regner med det er flere enn meg som spiller Pokémon Go? Det har i alle fall blitt et veldig populært spill i vår familie, og Newport pir var full av sjeldne Pokemons vi alle måtte fange før vi gikk ned til stranden. 



Etter få minutter med vassing begynte minstemann å klage på at han var sulten, så vi kjøpte en porsjon "chickenfingers" som vi delte på et teppe i vannkanten. Newport Beach er en sjarmerende by og vi skal definitivt tilbake!

VELKOMMEN

For en uke siden flyttet min familie og jeg til California med høye forventninger om å oppleve noe nytt. Nye naboer og venner, nye tanker og kulturer, nye utfordringer, inntrykk og en ny hverdag. Dette blir ett minnerikt og annerledes år hvor jeg kommer til å lære og forandre meg mye. Jeg kommer til å se, prøve, smake og gjøre nye og spennende ting. Jeg kommer til å returnere full av historier og minner. Minner jeg kommer til å ha resten av livet.

Jeg har valgt å starte blogg for å dele dette året med dere. Her vil jeg skrive litt om opplevelser og inntrykk, og følelser og tanker rundt mitt år i USA. Oppturer, nedturer, hverdag og fest. Håper dere blir med meg på reisen!




 

Utenfor det nye huset i Orange County, en time sør for Los Angeles

hits